Calcutta - den dramatiske begynnelsen

Naa har det gaatt en stund siden sist oppdatering. det skyldes utelukkende manglende tilgang paa internett, men naa maa vi altsaa til pers:
Den siste posten var fra Delhi domestic airport, naermere bestemt traadloes nett-sonen. Klokka var 05 om morgenen, doegnet var snudd. Nuvel - vi kom oss paa flyet, floey og landet tryg. Paa Kalkota (det heter visst det naa, ikke Calcutta som i kolonitiden) airport plukkes vi opp av en ukjent bebrillet mann som har faatt i oppdrag aa hente oss. Han loser oss til hotellet, Dover Inn. Vel fremme konkluderer vi at standarden ikke akkurat gjoer Lemon Tree Hotel rangen stridig, men at rommet vaart har en takvifte som kunne konkurrert med orkanen Cathrina.
Antall soevntimer de siste 24 timene saa langt: 2.
Vi ringer vaar kvinne, Nilanjana, og ber tynt om en halv times utsettelse paa avtalen vaar for aa faa sovet bittebittelitt. Forespoerselen innvilges under tvil - vi skal rekke en workshop med kvinneorganisasjonen Jeevika og har daarlig tid fra foer av. Saa kommer dagens vekker, bokstavelig talt:
Vi har lagt oss, sover som graastein. Saa, uten forvarsel, laaser noen opp doeren vaar, og inn toger 4 menn med hotellmanageren paa slep. "Whattefuck?" tenker vi. Mennene viser ikke ID, presenterer seg ikke paa noe vis, men starter ett forhoer som for oss virker meningsloest: Hvem er vi, legitimasjonen vaar, hvorfor er vi i India, hvem kjenner vi, hvilke kvalifikasjoner har vi, hva er reiseruta vaar osv osv. Det hele er veldig ubehagelig. Naar vi spoer hva faen de skal med dette svarer de at det hele er "Standard procedure for foreigners. For your safety." Vi ender med aa maatte vise all kontaktinfo Saibaba har gitt oss til forskjellige folk, alle telefonummer blir notert. Heldigvis er vi vaakne nok til aa ikke nevne RU, Rona (som hadde ansvaret for oss i Delhi og har vaert fengslet mange ganger for sitt politiske arbeid) eller Saibaba. Nede i resepsjonen er Nilanjana kommet for aa plukke oss opp, men blir hanket inn til ett kvarters forhoer, hun og. Etterpaa spoer vi henne; "dette er vel ikke akkurat standard prosedyre?" Hun sier at selvfoelgelig er det ikke det - "they are watching you, you know."
Da vi besoekte Saibaba foerste gang fortalte han oss at alle ledende personer i den delen av bevegelsen RDF tilhoerer er under konstant overvaakning, og at by now vet de nok at vi er ankommet, hvor vi bor og hva vi heter - derfor er det viktig aa ikke snakke i detaljer paa telefon naar det gjelder folk vi vil moete - men at vi ikke trenger bekmymre oss, vi er trygge, europeiske jenter som vi er.
Hello, AKP 1974, liksom!
Men han har rett - det er ikke farlig for oss. Men aa vite at vi har noen som foelger etter oss, vet hva vi gjoer og hvem vi snakker med er ekkelt. Og litt kult. Har ikke alle en hemmelig droem om aa bli saa politisk farlig at statsmakta setter inn etteretningstjenesten paa deg?