Det offisielle avslutningsinnlegget

Da var det Norge igjen, da. Det kjennes bra - Oslo har sånn vær som jeg liker; overskyet og ikke veldig varmt, få folk ute. Ingen glor hemningsløst på mitt bustete hår.
Ut over det konkluderte vi i går med at dette nok blir en landingsprosess. Når man har vært borte lenge er det alltid litt kjipt nåt folk spør "hvordan var det?". Ikke fordi det ikke er hyggelig at folk er interesserte, men fordi man ikke klarer å si noe uten å buse ut med alt. Istedenfor punkterer man litt inni seg og sier: "Jo, takk, det var fint. Og spennende"
Så, note for you guys: Ikke spør hvordan det var før om et par dager. Vi fordøyer for harde livet.

Rangert liste over ting å merke seg angående hjemkomsten:
- Kaisa er blitt forgifta, tross piller og desinfeksjon. Hun ligger flat og håper på å bli frisk til sommerleir. Takk til KLM for rørende omsorg.
- Verden stopper ikke opp, går ei heller ei under, fordi man reiser bort. Da jeg oppdaget dette ble jeg litt skuffet; jeg trodde jeg kontrollerte universet i noe større grad.
- Fellesferien er en velsignelse. Det er ikke en kjeft på jobb, jeg trenger ikke snakke med noen.

Hvis du synes denne bloggen var festlig og gråter dine øyne ut over at eventyret er over, fortvil ikke. Du kan fortsatt lese den ene halvdelen av India-duoen her.
Dersom du synes dette var et slepis marketingtriks fra min side er det greot. jeg vet det og skammer meg litt.

Over og ut. Namaste.