Hallo?

HVA ER DET MED DERE? Dere kommenterer jo ikke lenger? Er det vi som har gjort noe galt?
Trodde det faktum at vier utsatt for konstant overvaakning fra etterretningstjenesten kanskje var verdt en bemerkning, men neida. Suit yourself.

Kaisa nevnte familen som huset oss i Chirala. I nevnte hjem snakket ingen engelsk - saa da en jevnaldrende jente kom feiende inn og, paa enn om noe gebrokkendt engelsk og med et ellers anmassende vesen, ekspressguidet oss rundt det meste, tok vi det som et godt tegn. Helt til hun sa (etter at jeg kom ferdig paakledd ut av vaskehuset, klar til aa spise middag):
"Is that your nightgown? No? That is soooo bad, you can not wear such things!" (bluse og ankelsidt skjoert) Det samme sier hun til Kaisa. Vi kler lydig paa oss og er naere ved aa doe av heteslag. Hele den omstendelige vakebaljeprosedyren er forgjeves. What to do?

Kjoepe indiske dameklaer, selvfoelgelig. Vi mobiliserer vaar stoisk rolige, rimelig tause mann (han snakker ikke mye engelsk) og guiding star, Rao, paa shopping. Han er fagforeningsmann paa sin hals, med bart og blaa flanellsskjorte og alt som hoerer med, men takler kjoleshoppingen med stoerre taalmodighet enn vi to klarer - skredderen lar vente paa seg tre ganger saalenge somn lovt og Kaisa er naer ved aa impolodere av utaalmodighet.
Annerkjennelsen fra mor i huset er verdt hvert venteminutt og hver rupi - vi har demonstrert ikke bare god takt og tone, men ogsaa god estetisk smak. Vi skilles som bestiser.

Rao er med oss videre til Hyderabad, og ser ut til aa kjenne alle og ha kontroll paa det meste, selv om han skjelden ytrer mer en hoderist og nikk og "u-hum".

Dette med hodebevegelsene har beskjeftiget oss en del: I Norge rister vi paa hodet naar vi mener "nei" og nikker naar vi mener "ja". Saann funker det ikke her. Det finner bare en hodebevegelse; et slags ubegripelig, sidelengs nikk, som kan bety alt mellom himmel og jord. Vi er i ferd med aa oeve det inn, alle der hjemme som vil ha en demonstrasjon maa bare huske aa spoerre, saa gir vi den med glede.

Ellers vurdere vi aa gaa til innkjeop av store, jugglete ringer. Dette for aa kunne utgi oss for aa vaere forlovet ellr gift og unngaa den omstendelige utspoerringsprosessen om hvorfor i videste all verden foreldrene vaare ikke har tatt nok ansvar til aa sikre oss en trygg oekonomisk framtid i en tremenning med bart og bil.
-
Skal proeve aa blogge litt i morgen ogsaa.
Hei saa lenge!